Innspill er fra følgende Velforeninger:
************************************************
Innspill til kommuneplanen Bergen 2030
Bergen
fremstår mer og mer som en av disse pasientene
som
hevder at alt er bra,
om
hun så kommer hinkende inn på legekontoret
med
en avkappet fot i pose.
Kristopher Schau, Bergen-diagnose, BT 16. mai 2015
Bergen
2030 fremstår som pasienten Kristopher Schau skriver om. Vi mener en plan for Bergen 2030 må begynne
med å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg dagens realiteter. Det er ingen hyggelig øvelse og vi skjønner
godt at politikerne vegrer seg. Men nettopp det er kanskje det største
problemet i Bergen, vegringen. Som velforeninger møter vi ofte stor velvilje
fra politikerne, men når det kommer til beslutninger skjer det lite. En viktig
faktor er at kommunen er fattig. Det skjer først noe når aktører med store
økonomiske interesser presser på, og da ender som regel bomiljøene opp som
taperne. Politikerne synes å mene at de ikke har råd til å si nei, men
fortsetter de slik, er det til slutt bare spekulantene Bergen blir attraktiv
for.
Vi ser
mange tegn til det allerede. Når utbyggere skjønner at de kan tøye reglene, få
dispensasjoner, overkjøre kommunedelplaner og eksisterende bomiljøer, takker de
ikke med å tilby stedstilpasset arkitektur av høy kvalitet. Tvert imot. Byens
identitet langs sjøsiden er endret med servile masseproduksjon-prosjekter som
Sandviken Bryggen og Nøstet Panorama, mens de historiske bomiljøene bakom
bokstavelig talt er lagt i skyggen. De blir mindre attraktive for
barnefamiliene og de langsiktige beboerne, de historiske bomiljøenes viktigste
vaktmestre. Når byrådet snakket om å ta vare på byens særpreg, er de i ferd med
å jage ut de som har gjort den jobben i hundrevis av år.
I 2001
vedtok bystyret kommunedelplan sentrum. Mange velforeninger brukte mye tid på å
gi innspill, og det ble en bra plan. Mye av det som står i Bergen 2030 står
også i kommunedelplanen, men med den forskjell at kommunedelplanen er betydelig
mer konkret og mer ambisiøs. Et godt råd
er å ta frem den planen og begynne å følge den.
I $10
i kommunedelplanen heter det at familieboliger skal prioriteres. I innledningen
til planen står det: «Maks 20 % av bygningene kan omgjøres til hybler i
boligområdene og maks 30 % i blandede sentrumsområder.» Dette er i liten grad fulgt opp. Politikerne sier de ikke har hatt virkemidler
mot hyblifiseringen, men departementet har laget retningslinjer de kan bruke,
om de vil.
I
paragraf 2.2 står det «Tillatelse til igangsettelse av riving skal ikke gis før
rammetillatelse for nytt tiltak foreligger.»
Hadde man fulgt det i Jonsvollskvartalet, ville ikke kvartalet ligget
som et åpent sår i så mange år. Hadde man fulgt opp det i Neumannskvartalet,
ville ikke Carte Blanche og Teatergarasjen vært husløse i årevis. Det var mange
rimelige hybler og kontorer i disse kvartalene, til glede for unge og kreative
mennesker. Ikke gjør den tabben igjen. Da slipper dere også flere
Ekserserhus-saker.
I
paragraf 2.2. står det «Parkering på rivings- eller branntomter tillates
ikke.» I kronikken om Tilfeldighetens by
skriver far og sønn Høyersten at folk kan google Vaskereleven 13, hvis de har glemt hvordan
det ser ut. Tenk alternativ bruk av denne tomten, f.eks at Bærekraftige liv
kunne få tomten til eieren var klar til å bygge noe. Det ville vært et viktig
statement fra byens side.
Grønne
lunger og lekeplasser er mangelvare i Bergen sentrum. De bør vernes om, ikke
bygges ned. Derfor bør byrådet starte veien mot Bergen 2030 med å trekke
planforslaget om å gjøre den midlertidige barnehagen i Nygårdsparken permanent.
Og de bør trekke forslagene om å redusere kravene til barns uteareal.
Et
hovedgrep i byrådets plan er fortetting og befolkningsvekst i området fra
Sandviken til Kristiansborg. Dette er et område som rammes mest av den dårlige
byluften. Giftluften var en
hovedutfordring i kommuneplanen i 1996. Siden har deprimerende lite skjedd.
Havnen
er en vesentlig kilde til luftforurensningen. Politikerne kan pålegge havnen å
innføre miljødifferensierte avgifter, slik de fleste andre storbyene i Norge
har. Det at havnen har mottaksplikt betyr ikke at alle supplyskip og cruiseskip
må få plass i Vågen eller Dokken. Bergen havneområde er stort og omfatter mange
kommuner. Det finnes mange steder skip
kan henvises til, særlig på kalde dager med dårlig luft.
Godshavnen
er annen hovedutfordring for byluften. Det virker bakvendt å foreslå
dieselavgift og lavutslippssoner i sentrum uten å først fjerne landsdelens
største trailerterminal, som ligger på Dokken, midt i sentrum. Godshaven og
trailerterminalen må derfor ut av sentrum. Frigjøring av disse arealene løser
mange av bysentrums utfordringer, for eksempel mangelen på studenthybler. En flytting vil gi en umiddelbar positiv
effekt på byluften og i seg selv bidra til å gjøre det mer attraktivt for folk
å bo i hele sentrum. På kort sikt må det legges langt større press på
havnemyndighetene og tilhørende aktører for å redusere forurensing og støy til
et minimum. Torborg Nedreaas’ gate fremstår i dag som gåbyens antitese.
Bergen
er fattig, men det betyr ikke at man trenger å være dum. Bergen kommune må lære
seg bedre samspill med frivillig sektor. Ta Nygårdsparken som eksempel. Parken
ble stengt i 2014 etter stort folkelig engasjement. I hele 2015 vil øvre del
være avstengt og utilgjengelig for alle. Gang på gang har velforeningene spilt
inn forslag og dugnadsvilje, og blitt møtt med den berømmelige veggen av
velvillig og handlingslammelse. Når de på toppen lider av beslutningsvegring
smitter det nedover. Veien mot et bedre Bergen i 2030 begynner nå. Vi er mange
som bryr oss om Bergen. Bruk oss!
